Hovedveien til et kompetansebrev i går gjennom et yrkesfaglig utdanningsprogram etter 2+2 modellen, hvor de to siste årene blir gjennomført i bedrift. Læretiden avsluttes med en kompetanseprøve i utvalgte læremål.
Lærekandidater og lærlinger har samme rettigheter og plikter i den videregående opplæringen. Som lærekandidat tar eleven sikte på å mestre et begrenset antall kompetansemål. Der lærlinger mottar fagbrev, mottar lærekandidater kompetansebrev ved bestått prøve.
Elever som har hatt individuelt tilrettelagt opplæring på skolen, kan bli lærekandidat i en medlemsbedrift (arbeidsinkluderingsbedrift) gjennom OKvekst. Bedriften tilbyr individuelt tilrettelagt fagopplæring.
Mange lærekandidater som gjennomfører læretiden i en arbeidsinkluderingsbedrift ønsker, og har rett til, å fortsette i samme virksomhet etter endt læretid.
En lærekandidat er en elev som deltar i et tilpasset opplæringsløp innenfor yrkesfaglig utdanning. Denne ordningen er laget for de som av ulike grunner kan ha utfordringer med å oppnå fag- eller svennebrev, men som fortsatt kan få dokumentert delkompetanse. Dette kan for eksempel være personer som har behov for mer tilrettelegging.
Lærekandidatordningen er et yrkesfaglig tilbud i videregående opplæring. Den passer for personer som er usikre på om de vil oppnå, eller vet at de ikke kan oppnå yrkeskompetanse.
Opplæringen til en lærekandidat er fleksibel og tilpasses kandidatens behov. Gjennom læreløpet får kandidaten en individuell opplæringsplan (IOP) og går til slutt opp til en kompetanseprøve med utvalgte mål fra læreplanen i stedet for fag- eller svenneprøve (hele læreplanen).
Dersom det er behov, kan lærekandidaten ha rett til individuell tilrettelegging etter opplæringsloven §§ 11-4 til 11-6. Dette står i § 7-4 sjette ledd. Dette kan innebære spesialpedagogiske tiltak og/eller tekniske hjelpemidler for å kunne gjennomføre opplæringen.
